Endelig noen sårt trengte fridager

Utsikt over Geilo

Etter påskeferiens strabaser, med et ambisiøst treningsopplegg fra forrige fredag(30.03) til torsdagen(05.04) var det tomt for krefter i denne kroppen. Onsdagens utblåsning fra Isdalen til Rundemannen ble ikke noe utblåsning, men et laktatnivå som var kritisk høyt. Etter oppvarmingen føltes kroppen helt stil, og jeg løp motvillig de ti første minuttene mot Rundemannen, før det sa stopp. Leggene, lårene og føttene ville ingen veier. Dette endte med at jeg ble tatt igjen av en pensjonist på tur med hunden, derav den mindre imponerende tiden som ble publisert onsdag. Torsdag morgen ble ikke akkurat bedre, hvor det skulle kjøres lange og seige intervaller på romaskin, som siste økt for påskesamlingen.

Påskeferien, eller iallefall restene, skulle derfor tilbringes på Geilo, i stille omgivelser, for å hente krefter til nye utfordringer etter påskeferien. Fredagen tok derfor sted i sofaen med påskekrim.

Lørdagen greide derimot familien å lure meg med ut på langrennstur, og med en svært energisk lillebror, ble det ja. Det endte selvfølgelig med at jeg skulle bære hele familiens innvetar på ryggen, tur/retur Prestholt. Minstemann fikk på seg skiene og begynte å skøyte ifra i god fart, og jeg hang meg på. Det ble sendt mange stygge blikk fra Østlendinger i kondomdress på slep etter fuglehunden, når en tolvåring og en anpustet ungdom med fullpakket tursekk kjørte forbi det som var å kjøre forbi mot Prestholt. Alt i alt en god tur.



Turen hjemover fra Geilo idag endte som vanlig i kø. Ingen påske uten, halleluja for det norske veinettet.
Nå blir det en dag til på sofaen hjemme i Bergen, før det nye treningsprogrammet skal prøve å ta knekken på meg. Nyt den siste påskedagen mens du fortsatt kan!

Ole