Veien frem til i dag

Jeg har vokst opp i en aktiv familie, og jeg har vært innom flere forskjellige idretter før jeg fant frem til roingen som nå er en stor del av livet mitt. Både svømming, stuping og håndball har jeg så vidt vært innom, men det var turn og fotball som var min greie da jeg var yngre. Jeg turnet i 5-6 år, og var aktiv i troppsgruppen i Bergens Turnforening lenge før seriøsiteten dabbet av, treneren sluttet og dermed falt også jeg av lasset. Fotballen var min store lidenskap, og jeg ønsket å fortsette med en ekstra idrett på siden av fotballen, og gjennom en bekjent kom jeg i kontakt med roingen. Det var likevel fotball som stod i hodet mitt, og fotballen betydde alt – jeg dro på et punkt hjem fra en konkurranse i Oslo en dag tidligere for å rekke en vanlig seriekamp hjemme i Bergen. Jeg var innom kretslaget i fotball og hospiterte opp på klubbens damelag, da jeg som 14-15 åring fikk problemer med belastningsskader i knærne og så meg etter hvert nødt til å slutte med min store lidenskap – fotball.

Fra Danacup 2008

Selv om jeg i dag ofte lengter tilbake til fotballbanen og stemningen der, har jeg aldri vært i tvil om at roingen er et bedre alternativ for meg. Selv om jeg anser meg selv som en god lagspiller, har jeg aldri hatt god tålmodighet – og derfor passer roingen bedre for meg; her er jeg ikke til enhver tid avhengig av mange andre, og får nesten hele tiden igjen for det arbeidet akkurat jeg har lagt ned.

Da jeg begynte å ro, rodde jeg kun dobbel med Tuva. Vi regjerte på regattabanen og sanket medaljer som bare rakkeren – både i egen aldersklasse og delvis i klassen over.

Fra regatta i Alvøen, mai 2009

 Sommeren 2009 flyttet Birgitta hjem fra et år i USA, og treneren vår ønsket å se oss sammen i en dobbel – og det gikk overraskende bra. Vi vant jrNM og ble sendt til Baltic Cup hvor vi for første gang fikk representere Norge, og selv om resultatene ikke er noe å skryte uhemmet av – så fikk vi med oss viktig erfaring frem mot neste sesong; 2010.

Fra NM 2009

2010 ble den første store sesongen for meg. Jeg og Birgitta vant alle de nasjonale regattaene i juniorklassen, og følgelig vant vi også Nordisk mesterskap – og fikk dermed kvalifisert båten til jrVM. Vi ble innkalt til seatrace hvor vi var 4 jenter som knivet om de to plassene i dobbelen, og etter 2-3 tøffe dager endte det med meg og Rebecca Frazee fra Cristiania Roklub. JrVM ble en stor opptur for små, lovende jenter fra Norge – og etter å ha vunnet forsøket noe overraskende (for å sitere kommentatoren: ”and in the lead is the boat from… Norway?!”) og rodd en semifinale, endte vi i en B-finale, hvor vi kom på 3.pl og en 9.plass totalt. Sesongen fortsatte med NM, hvor jeg og Birgitta tok gull i dobbel, jeg tok bronse i singel og vi tok bronse i dobbeltfirer (meg, Birgitta, Tuva og Malene Myrjord). På tampen av sesongen stilte jeg også, noe lei og sliten etter en lang sesong, i Baltic Cup i singel hvor resultatene var helt ok.

Fornøyde jenter etter seier i forsøket, jrVM 2010

Jeg gikk inn i sesongen 2011 med tanker om at dette kom kanskje til å bli en mellomsesong for meg, men etter å ha kvalifisert meg i både singel og dobbel med Tuva til nordisk, var tankene mine en helt annen plass. På grunn av regler kunne jeg kun stille den ene båtklassen i nordisk, og etter en lang tenkerunde, valgte jeg å ro dobbelen – som tok 3.plass! Etter nordisk ble jeg innkalt til et nytt seatrace; en norsk dobbel skulle til jrVM, men vi var 4 jenter som var aktuelle. Igjen kom jeg meg helskinnet gjennom seatracet og ble sammen med Hanne Midbøe, fra Stavanger, sendt til OL-banen i London hvor jrVM ble arrangert. Jeg har mange gode opplevelser fra dette mesterskapet, noe som sier seg selv etter å ha rodd inn på en 8.plass på en veldig god tid. Det som jeg likevel har lyst til å nevne er at Ben Hunt-Davis, som har OL-gull i englands åtter fra 2000, klappet meg og Hanne på skulderen og sa ”good luck today, girls” på finaledagen.

Fra oppsamlingen hvor vi rodde inn til seier og tiden 7.16.9

Sesongen 2011 avsluttet med NM på Voss hvor jeg tok gull i 3 av de 4 klassene jeg stilte i; gull i singel, dobbelfirer og åtter, og sølv i dobbel.

Storseier i singel, NM 2011

Nå venter det jeg håper skal bli tidenes sesong. Satsingen i år er i singelen, og det store målet er å nå en A-finale i jrVM – men først og fremst må jeg ro fort nok for å i det hele tatt komme meg til mesterskapet. For å få hverdagen til å gå rundt har jeg valgt å ta 3.klasse på VGS over 2 år, og nærmer meg nå slutten på min nest siste år på Fana Gymnas. Så langt denne sesongen har jeg nedlagt over 1000 km siden oktober, hvor over 900 km er rodd i singel og over 700 km i 2012. Selv føler jeg at teknikken er kommet seg noen hakk og jeg er i bedre fysisk form enn jeg noen gang har vært før – så jeg er veldig spent på å få kommet i gang i Stavanger om 2,5 uke.